THE STORY.....1987 -2012   25 ÅR!!
 
Tiden flyr når man har gøy, sies det. 1987 - 2007.......Har litt vanskelig for å fatte det, men det er faktisk 20 år siden vi startet. I et av mange fuktige lag bestemte jeg og Geir Rønning oss for å gjøre noe mer seriøst ut av musikken enn bare fyllerør med 2 kassegitarer hver helg. Han kontaktet to venner, Per Joar Blekken og Jan Ove Johnsen som spilte h.vis trommer og bass. Deretter startet en intens jakt på instrument og PA. Så i Juni 1987 var Dead Flowers en realitet....vel... bandets første navn var "The Mermaids" siden stedet hvor vi øvde het "Havfrua". Og øvde gjorde vi! Den minste anledning ble brukt til spilling. Slet nok livet av mange på nachspielene den første tiden, med jam-sessions på 7-8 timer! Spillegalskap..... Bandnavnet var aldri offisielt i og med at vi ennå ikke hadde vært ute og spilt. I 1988 gjorde vi vår første gig og offentliggjorde nytt navn på bandet: "Dead Flowers". Tittelen ble stjålet fra en av våre favorittsanger av The Rolling Stones. En fantastisk countryrocker fra 1971. Det fantes visstnok flere band med det navnet men det spilte ingen rolle. Vi skulle ikke ut å spille så langt fra nabolaget allikevel....

Eneste målet med bandet var å dyrke felles musikkinteresse og å ha det så gøy som mulig. Helst med store innslag av alkohol. Etter å ha planket gammel Berry og Stones et par måneder oppdaget vi at vi nok hadde større potensialer enn ventet og begynte snart å spille egne sanger. Dette fant vi ut var så bra at vi noen måneder senere gikk i studio og spilte inn vårt første album, "In The Shade". Og i 1989 synes vi faktisk det låt jævlig bra.....men det var som sagt i 1989.....

Etter utgivelsen og noen spillejobber fant vi ut at vi trengte forandring i bandet. Jeg ville konsentrere meg mer om vokalen og Geir ville spille mer rytmegitar. Så vi trengte en solo gitarist. Ut av intet, vel egentlig fra USA, kom Knoss......eller Erik Veie-Rosvoll, for den som vil, og ble høsten 89 vår nye gitarist. På den tiden var det ganske enkelt å få spillejobber så vi var ofte ute i helgene. Problemet var at vi hadde det mer gøy enn hva arrangørene likte.....ofte var det større fest bak scenen enn i salen......Vel...det var sjelden vi fikk mer enn en jobb av hver arrangør. Men bedre Live band i distriktet var vanskelig å finne, det er sikkert.

Kom vi først på scenen var det ofte vanskelig å få oss av igjen. En konsert på en MC klubb startet kl. 21.00 og vi ga oss ikke før kl. 06.00 på morgenen. Da falt gitaristen sammen og sovnet på scenen, mens undertegnede gjorde tapre forsøk på å synge med en stemme som egentlig hadde avgått med døden for lenge siden.....

I 1991 fikk vi tilbud om å bli med i et prosjekt med å lage en rockevideo. For å ha noe nytt å spille så gikk vi studio og spilte inn 3 ferske sanger. "Working On The Sidewalk", "Gone Gone Love" og "Out In The Cold". Førstnevnte ble det laget video av. Planen var å slippe både video og single, for året etter å spille inn ett nytt album. Vi sendte en promo av sangene til radiostasjoner og de ble faktisk spilt ganske ofte. Men video'n viste seg å være for jævlig, så den ble droppet. I samme slengen ga vi fan i singlen også......og etter noen fester var også den planlagte LP innspillingen lagt på is. Vi konsentrerte oss om Live-reportuar og spillejobber i stedet. Alle tre låtene ble derimot noe omskrevet og innspilt på nytt til albumet "Ruled By Downers" i 1994

I 1992 fikk vi også et 6.medlem. Terje Walderhaug hadde vært "hangaround" en tid og fikk spille litt munnspill og bli med på kor. Men etter kort tid fikk også han en gitar hengt over skuldrene. 3 gitarister var i utgangspunktet noe kaotisk, men en fordel å ha backup om en gitarist ikke dukket opp.....noe som skjedde til stadighet. Også bassen måtte han traktere ved et par anledninger. Denne tiden var Dead Flowers på topp...musikalsk....slett ikke økonomisk. Det har dette bandet aldri vært, og blir det vel aldri heller. Heldigvis hadde vi alle jobb utenom som kunne betale kalaset.

I 1993 begynte bandet å rakne...... Det ble tyngre å holde på og flere konflikter......som i alle band etter hvert. For det første så hadde vi et repertoar bestående av stort sett egne sanger. Problemet var at vi hadde ikke utgitt noen av dem så publikum kjente dem ikke. En annen ting var problemer med å få jobber p.g.a. våre tidligere uhøytidelige innstilling til spillinger. En annen ting var at jeg nok tok ting alt for seriøst på den tiden og "pushet" på hele tiden med øvinger. Det som skulle være bare gøy var plutselig blitt så alvorlig. Og bandet tjente så godt som ingen penger.

Så i løpet av 1993 forsvant 3 av dem som var med og startet bandet. Både Geir, Jan Ove og Per valgte å prioritere andre ting foran musikken.

Men alt skjedde gradvis, så nye musikere overlappet de som sluttet. Fra bandet "Headline" stjal vi bassisten Torbjørn Haddal. Og en kompis som hadde troppet inn ved enkelte anledninger tidligere, Morten Hårnes, overtok trommene. 2 gitarister hadde vi allerede. Men det var et jævla ork å begynne å øve inn alle de gamle sangene igjen.

For å starte "Dead Flowers Mach 2" så gikk vi i studio, Januar 1994 for å spille inn vårt andre album, "Ruled By Downers". Nye sanger og nytt blod. Pluss en meget tålmodig Tony Waade bak mixebordet. Sistnevnte spilte også piano og orgel på skiva. Mai 1994 ble den sluppet og fikk faktisk jævla bra kritikker i enkelte aviser. Bl.a en femmer i Dagbadet!! Noen utrolig bra sanger, men uheldigvis en litt dårlig mix......vel vi mixet den selv så vi har ingen å skylde på........Dog fikk den som nevnt meget gode kritikker i musikkpressen, og salget finansierte mangt et party.

Men der hvor andre band haddde startet full promotering av band og CD så gikk Dead Flowers i fullstendig dvale........Det ble liksom et slags vakuum. Og festing og nachspiel ble viktigere enn konsertene. Men vi slet oss gjennom et par år, men da var det liksom slutt. Jeg hadde egentlig mistet all interesse for både band og skriving ....ja faktisk av musikk generelt en periode. Vi hadde en og annen øving men også de ble sjeldnere. Vi mistet også lokalet vi øvde i og da Morten Hårnes trakk seg ut i 1996 var det finito.

--------------

Rart det der. Har du drevet med musikk en stund så kommer du liksom aldri unna. Plutselig i 1997 var spillelysten helt enorm igjen. Nye sanger ble skrevet i sene nattetimer og tagg om å bli spilt. En telefon til Walder var nok. Gløden var der og apparatet ble satt igang igjen.

Igjen tydde vi til bandet "Headline" som nå, etter en periode som "Frozen Moments" var oppløst. Vokalisten derifra, Øistein Nordtømme, sa seg villig til å overta bassen. Nå hadde vi plutselig en bassist som også kunne spille gitar og synge. Han anbefalte Espen Sundby som ny trommis. Han visste ikke om det var den beste  tilgjengelige trommis, men han var definitivt den snilleste :-) Og helt riktig, men enda bedre så var han det absolutt rette trommis for vår musikk.

Sommeren 1997 ble brukt til øving. Og denne sammensetningen fungerte som bare f... Pausen og de nye medlemmene hadde gjort underverker med bandet. Vi var bedre og hadde det mer gøy enn noen gang og nye låter ble innøvd i lynraskt tempo. Vi ble konsertklar tidsnok til å feire vårt 10-års jubileum på scenen og det låt som ei kule! Dead Flowers (Mach 3) var back in buisness.

Høsten 1998 starten vi innspillingen til vårt 3 album. Vi  benyttet studio bare kortere perioder i gangen, så det tok jævlig lang tid. Men September 1999 var CD'n "White Man's Burden" endelig i salg. En plate vi fremdeles er stolte av selv om ettertiden viste at noen av låtene kanskje ikke holdt høy nok standard. Etter som vi brukte så lang tid på prossesen så ble vi da også ganske så lei av mange av låtene. Men stort sett fikk den brukbare kritikker. Gjestemusikere var Erling Helland på keyboards, Kenneth Aksnes på gitar, Einar Olav Larsen på fiolin og tidligere bandmedlem Geir Rønning på gitar.

Sommeren 2000 var tiden inne for en ny innpillingsrunde. I utgangspunktet var det meningen å spille inn noen av de mange sanger som hadde blitt liggende fra 1988 og frem til i dag. En såkalt "Best of the worst". Selv om mange av dem var gode nok for utgivelse, ble det også til denne session skrevet mye nytt materiale som fikk fortrinnsrett. Nye låter blir liksom mer interessante å jobbe med, så kun halvparten ev de eldre låtene fikk plass på CD'n. Dog ble også disse noe omskrevet og rearrangert. Denne gangen gjorde vi alt selv. Innspilling, produsering, mixing, mastering, coverdesign etc etc etc. Kort sagt jævla masse arbeid. Lagde også et helt annet lydbilde enn de foregående platene for å gi et mer rufsete kjellerpreg. Gjestemusikere denne gang var Kenneth Aksnes på gitar og Kai Johnny Kristiansen på trekkspill.Utgivelse var planlagt våren 2001, men vi fikk erfare at uten profesjonelle lydfolk i studio så tar nok ting en god del ekstra tid. 
Men resultat ble det jo etterhvert. August 2001 var det tid for slipp av vårt 4. album "Any Given Monday"
 

Mange planer ble lagt for 2002, bl.a. en remixa samleplate, men det skulle etter hvert vise seg at det utover året ble vanskeligere og vanskeligere å få samlet alle bandmedlemmene og de få gangene vi møttes ble veldig lite produktiv. Idetørke og halvhjertet innsats preget våren og sommeren. For å få re-starta bandet etter sommeren bestemte vi oss for å rive ut kablene og øve inn et såkalt unplugged sett, noe vi hadde hatt en jævla bra gig med tre år tidligere. Men fremdeles manglet det nok glød til at dette funket. Vi kjørte oss fort fast i gamle arrangement og hadde vanskelig for å tenke nytt. Det virket som om de fleste hadde helt andre ting å konse på og Dead Flowers kom langt uti prioriteringsrekka.

Undertegnede ble etter hvert veldig frustrert og jeg bestemte meg for at om jeg skulle orke å fortsette å drive med musikk og band så måtte noe skje. Tok derfor kontakt med andre musikere for å lufte ideen om et sideprosjekt. Og etter et par-tre telefoner hadde jeg plutselig fått samlet gitarist og bassist fra bluesrockbandet "Red House" I tillegg ble to "flinkiser" på h.vis gitar og trommer hentet fra prog-bandet "Utopia".  Bandet "Toys & Flavors" var født. Med undertegnede, Tore Berg, Per Ove Kjelaas, Kenneth Aksnes og Lars Øyvinn Helden. Målsettingen med bandet var enkel. Dette skulle være et rent cover-band og hverken låtvalg eller sound skulle kollidere med medlemmenes ordinære band. Kjemien i bandet ble nok enda bedre enn de fleste hadde ventet og i løpet av kort tid fikk vi øvd inn en sterk setliste på 15-20 låter. En salig blanding nytt og gammelt, med hovedvekt på 70-talls stilen til "Hellacopters" som for øvrig gav navn til bandet. Deres "Toys & Flavors" var den første låta vi øvde inn......Vi gjorde et par giger i desember og fikk utrolig bra respons og gleden med musikk og scene var tilbake med full kraft. Utover våren vil vi fylle setlista med litt mer varierende stoff og så lenge medlemmene er tilgjengelig kommer vi til å gjøre sporadiske konserter med jevne mellomrom.

Vel nok om det, Dead Flowers lever ihvertfall i beste velgående. På nyåret var vi gang igjen - dog uten gitarister. De bare forsvant......
Uten leadgitarister ble det naturlig nok vanskelig å satse på spillejobber så etter et par øvinger begynte vi i stedet å se på nytt materiale til studiojobbing og fikk etterhvert arrangert fram masse godsaker. Den 13. Februar startet vi så pre-innspillinger til ny skive. Rytmeseksjon til en del låter ble lagt på tape og ting ble lagt til rette for videre arrangering av låtene. Utpå vårparten dukket gitaristene også opp igjen og bandet var endelig fulltallig igjen og låtene kunne testes ut i sin helhet. I løpet av April/Mai fikk vi gjennomgått 25 nyskrevne låter og 8-10 overliggere fra tidligere album. Vi prøvde også ut noen coverlåter, men med masse låter å ta av valgte vi også denne gangen å prioritere eget stoff. Med unntak av en låt fra 1995 endte vi opp med 22 ferske låter og 3 år etter siste skive var det klart for innspillinger igjen.

1. Juni 2004 startet vi innspillingen av vårt 5. album "Homecoming" i vårt eget Multilyd Studio, som styres av lydtekniker Kenneth Aksnes. ( www.multilyd.com ) Vi hadde håpet å ha skiva klar i løpet av Desember samme år, men måtte av div. årsaker måttet utsette den til sommeren 2005. Over 100 dager i studio gav oss god tid til å vurdere hver enkelt sang og arrangement og således mulighet til å levere vårt definitivt mest gjennomførte album. Hele 16 låter slapp gjennom nåløyet denne gang. God hjelp til å heve produksjonen fikk vi bl.a. av vokalist Tone Svendsen Solhaug og multimusiker Kenneth Aksnes.

Med innslag av pluss og minusfaktorer, så har vi vel egentlig endt opp der bandet hadde planlagt å være. Et uhøytidelig musikalsk fellesskap uten større mål enn å dyrke god musikk og å få utløp for spillesug og skrivelyst. Dog vil vi gjerne spre vår musikk ut til flest mulig og jobber nå med å finne et brukbart distribusjonsnett. Og skulle vi være så heldig å få god respons så tar vi det som en velfortjent bonus!

Vår gitarist Knoss valgte i 2006 å slutte i bandet og Kenneth er blitt fast "ekstramedlem" på piano/orgel/kor. Vi flyttet samme år inn i nye lokaler til Lydfolket Studio (www.lydfolket.no) med alle fasiliteter et band kan behøve :-)

I 2010 innlemmet vi ny gitarist, Per Ove Kjelås, en gammel bekjent, som tidligere har spilt i bl.a. bluesrockbandet "Red House".

Vi hadde lenge planlagt en feiring av vårt 25-års jubileum i 2012. Masse nye låter var begynt innspilt for en evt jubileumsplate. Men forhold både i og utenfor bandet, gjorde at vi februar 2012 avgjorde at 25 år egentlig er nok. Så i stedet for jubileumskonsert arragerer vi i Mars vår avskjedskonsert.

Som musikere idividuelt vil vi nok bli å høre fra både skive og scene også i fremtiden. Bl.a. har Terje startet bandet "Staz" og undertgenede har i lengre tid jobbet med sitt første soloprosjekt. Her er 30-40 låter ferdigskrevet og delvis innspilt. Så nå er vel tiden inne til å ivareta disse.

En million takk til de som har fulgt oss - og vokst opp med oss gjennom 25 år (hvis rockemusikere noen gang vokser opp da ) :-)

God Sommer!
Joar

DEAD FLOWERS 1987 - 1989
Joar Aksnes
Geir Rønning
Jan Ove Johnsen
Per Blekken
Album: "In The Shade" (1989)

DEAD FLOWERS 1989 - 1992
Joar Aksnes
Geir Rønning
Jan Ove Johnsen
Per Blekken
Knoss

DEAD FLOWERS 1992 - 1994
Joar Aksnes
Geir Rønning
Knoss
Jan Ove Johnsen
Per Blekken
Terje Walder

DEAD FLOWERS 1994 - 1997
Joar Aksnes
Terje Walder
Knoss
Torbjørn Haddal
Morten Hårnes
Album: "Ruled By Downers" (1994)

DEAD FLOWERS 1997 - 2006
Joar Aksnes
Terje Walder
Knoss
Øistein Nordtømme
Espen Sundby
Album: "White Mans Burden" (1999)
           "Any Given Monday" (2001)
           "Homecoming" (2005)

DEAD FLOWERS 2007
Joar Aksnes
Terje Walder
Øistein Nordtømme
Espen Sundby